Bloggbilde 2.jpg

Hei

Hei jeg heter Sigrid – velkommen til denne bloggen som handler om å forenkle livet.

Vil du spare penger på mat og redusere matsvinn?

Vil du spare penger på mat og redusere matsvinn?

Vil du utforske sparepotensialet til familien din, redusere matsvinn og få mer ut av hver krone? Sjekk ut disse rådene her.

Mat er en betydelig utgift for de fleste familier. Det er også en budsjettpost det går an å spare mye penger på i en husholdning. Har du hørt om Statens institutt for forbruksforskning (SIFO)? De har beregnet hva det skal koste å leve på et akseptabelt nivå for familier i Norge i dag. De baserer seg på en enkel og fornuftig levestandard som vil være tilgjengelig for folk med lønnsinntekt. Med det som utgangspunkt skal det være mulig å delta og å leve i samfunnet på vanlig måte. Det er SIFO sitt budsjett Luksusfellen bruker når de setter opp budsjett for deltakerne i programmet sitt. Bankene bruker også SIFO sine tall når de beregner hvor mye en familie kan ha i lån. Det er derfor greit å kjenne til SIFO sitt budsjett og ha det som referanse – om man lever etter det eller ei.

I følge SIFO sitt budsjett skal min familie (to voksne og to småbarn på 20 måneder og fem år) spise for knappe 6000 kroner i måneden. SIFO beregner en stordriftseffekt på 20 prosent i familier på mer enn tre personer som trekkes fra totalbeløpet. Budsjettet er et rent matbudsjett, SIFO har en egen post for personlig pleie som dekker såpe, bleier, barbersaker m.m. Månedsbudsjettet for min familie ser slik ut:

Barn 1 år: 1000,-

Barn 2-5 år: 1290,-

Kvinne 18-60 år: 2310,-

Mann 18-60 år: 2880,-

Sum: 7480,-

Stordriftsfordel (20 prosent) : 1496,-

Totalsum: 5984,-

Dette er et budsjett min familie holder i vanlige måneder. Skal vi ha gjester og selskap bruker vi mer, men til daglig klarer vi å holde oss innenfor dette. Det krever litt bevissthet og planlegging å holde SIFO sitt nøkterne budsjett, men det er absolutt mulig å få det til. Bonusen er at det frigjør penger til andre ting – for eksempel sparing til ferie eller en buffer.

Dersom du vil regne ut hva SIFO mener levekostnadene for din familie kan være, finner du kalkulatoren deres her.

Ha en plan

Dersom du vil få mest mulig ut av matbudsjettet ditt og bruke minst mulig tid på å handle og planlegge fra dag til dag, du ha en plan. Å stikke innom butikken hver dag, og å leve fra dag til dag i matveien, koster både mye tid og penger. Det er fort gjort å la seg friste av et ukeblad eller en bolle hvis du er sulten etter jobb. Det tar også tid å skulle handle – å dra rett hjem til en ferdig planlagt meny er mer effektiv tidsbruk enn å gå i matbutikken etter jobb og lure på hva du skal ha til middag.

 
edited.jpg
 

Å ikke vite hva du skal ha til middag er også noe som kan ta både tid og oppmerksomhet fra andre og viktigere oppgaver i løpet av dagen. Det ligger og surrer i bakhodet mens du holder på med andre ting, og kommer du ikke på noe, blir det liggende som en uløst oppgave mye av dagen. Når du kommer i butikken om ettermiddagen, vet du kanskje fremdeles ikke hva du skal ha, og du ender fort opp med en lite gjennomtenkt middagsplan.

Handle to ganger i uken

Mange sparetips går ut på å handle en gang i uken, personlig synes jeg det er lite fleksibelt. Dersom det dukker opp en spontan middagsinvitasjon fra svigermor, eller vi bestemmer oss for å spise take away en dag, ender vi fort opp med for mye mat.  Jeg legger en plan fra mandag til torsdag, og en fra fredag til søndag. Dersom ikke maten vi planla å spise fra mandag til torsdag er spist opp, kan vi planlegge denne maten inn i helgemenyen.

Å ha en plan gir bedre oversikt over hva du spiser og det gjør det lettere å spise variert. Når du planlegger på forhånd kan du også basere deg på det du har i skap og kjøleskap fra før og på den måten utnytte den maten du har. Da minsker du matsvinnet og sparer penger.

Følg med på tilbudene

Alle dagligvarekjeder har ukentlige tilbud. Dersom du får reklame i posten, får du en bunke av disse avisene hver mandag. Hvis du har reservert deg mot reklame, finner du alle tilbudsavisene på nett, de oppdateres på søndager og gjelder for den kommende uken. Søndag (eller mandag) kan da bli gode planleggingsdager for en ukemeny.

Du kan planlegge hva du skal spise ut i fra hvilke varer som er på tilbud. Ofte vil butikkene fremheve det som er sesongens varer i disse avisene og du vil kunne legge opp kostholdet ditt etter årstidene. På den måten får du gode råvarer og et variert kosthold.

 
edited.jpg
 

Dersom du følger med på tilbudene, vil du se at det er et mønster i dem. En del varer kommer på tilbud hos samtlige butikk-kjeder med jevne mellomrom. Dette gjelder for eksempel kaffe. De aller fleste kaffemerker har kampanjer og da er det bare å slå til når favorittkaffen din er på tilbud. Andre varer som er typiske kampanjevarer er vaskepulver, toalettpapir, ost, en del frysevarer (for eksempel fisk) for å nevne noen.

Se på prisen

Dette kan virke som et banalt råd, men det er fort gjort å synde på dette punktet. Skal du spare, kommer du ikke utenom å sammenligne og vurdere priser, selv om handlingen da tar litt lengre tid. Fordelen er at om du tar jobben med å gjøre dette, vil du få oversikt over hva varene koster og du blir bedre i stand til å vurdere pris.

Se på liter- eller kiloprisen

For å finne ut helt eksakt hva som er den beste prisen må du se på liter-, kilo-eller enhetspris. Siden varene ofte har ulik størrelse på forpakningene, er det vanskelig å sammenligne priser dersom du ikke gjør dette. Å se på kilo- og -literpris er bevisstgjørende, du kan bli veldig overrasket over hvor dyre enkelte varer i realiteten faktisk er.

Hamstre med måte

Når varer er på tilbud, kan det være fristende å hamstre. Det er smart å handle på tilbud, og samtidig kan det være lurt å ikke handle så mye at maten blir glemt langt nede i fryseren eller på en annen lagringsplass. Vurder hvor mye du skal ha på lager – hvis du velger å lagre en del, så sørg for å ha rutiner for å gå gjennom det med jevne mellomrom.

Kjøp butikkenes egne merker

Ofte er vi så påvirket av reklame og så innkjørt i våre egne vaner at vi velger varer helt på automatikk. En billigere variant av en vare kan være like god som en dyr. Da jeg fikk mitt første barn, tenkte jeg på det som en selvfølge at jeg skulle kjøpe Libero (eller Pampers)-bleier etter årevis med indoktrinering av reklame for disse.

 
Tester viser at billige bleier er like gode som dyre
 

Så gjorde jeg litt research og leste en bleietest på nettet, og gjett hvem som kom best ut i den? Coop sine bleier! Etter at jeg leste den testen har jeg alltid kjøpt de rimelige bleiene. De koster cirka 70 øre stykket mot cirka to kroner for Libero og Pampers. Når du regner på det og vet at en unge skal bruke bleier i 2-3 år, da ser du fort at det er en god del tusen å spare på å sammenligne og sjekke pris.

Søtt og dyrt

I 2014 brukte nordmenn nesten en femtedel av matbudsjettet sitt (tall fra Helsedirektoratet) på sukkervarer og leskedrikker. Sukkerforbruket i Norge er på vei ned, men det er fremdeles høyt. Hvis det er et sparepotensiale i matbudsjettet ditt, tenker jeg at noe av det antagelig ligger i denne posten. I SIFO sitt budsjett er det rom for boller og brus, men ikke chips og sjokolade (!). Det er veldig mye å hente på å være bevisst på dette punktet.

Hva tenker du? Er det mulig å leve på SIFO sitt busjett? Legg gjerne igjen en kommentar!

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Åtte gode råd mot kjøpesug

Åtte gode råd mot kjøpesug

Slik lager du en minimalistisk garderobe til barnet ditt

Slik lager du en minimalistisk garderobe til barnet ditt